liquid.no

Lille karen vår har nå blitt så stor at han må få utforske matverden selv. Han må ta saken i egne hender, bokstavelig talt. Han går løs på oppgaven med liv og lyst. Iveren er det ingenting å si på.
 

Og når folk spør hvordan det går, bruker jeg å svare omtrent slik: “Det er som når noen skal lære seg å spise med spisepinner. De ser at det er mat der, de ser at de har redskap til å flytte maten inn i munnen. Men det tar lang tid, og mesteparten av maten faller av spisepinnene lenge før det treffer munnen.” Så vi har laaaange frokoster hvor det er god tid til å øve seg i å fange maten selv og putte den i munnen.

Eskil har bare to tenner, og de er nede. Det fører til litt uortodokse angrepsvinkler når han prøver seg på noe hardt. Gulrotbildet burde forklare det meste.

Moro med mat på fat.

Farmor Unni har gitt Eskil en smart skål med sugekopp under. Den sitter fast på bordet slik at det er lettere for Eskil å jage brødbitene sine med leverpostei rundt i skålen til han endelig får fatt i en bit. Og så er det litt vanskeligere å løfte opp skålen og tømme den utover. Og det er greit det også :-)

Jeg skal klare denne gulrota, altså!

Spising er et alvorlig foretagende.